Dag 3-6. Føling i fjæra.

Arve Tellefsen og resten av det ypperste av musiker fiffen mobilisar alt og arrangerer konsert til inntekt for Haiti. En helaftenskonsert. Bravissimo. Bravissimo for pokker. Her står overbetalte, overeksponerte musikarar og fortel om kor utruleg bra det kjennest å bidra til å hjelpe dei stakkars Haitianarane. Kor godt det kjennes å bruke sin virotous til å gjera ein forskjel.
Dei trehundretusen kronene som blei samla inn gjer ingen forskjel. Inntektene vert nokså små når bilettane ikkje er statssubsidierte. Fela til Arve kostar meir enn heile aksjonen der benkeradene er fyllt opp heilt til siste rad er istand til å samle inn.
At arrangørar og musikarar står å smiler sine feite smil og blunkar med dei store sjølvgode augo sine mot kamera. Fy for pokker. Røykeslutt nervane mine smell rett av, det same gjer fjernsynet. Eg ringer Haiti telefonen og gir to hundre kroner til. Det er ikkje meir enn eg normalt røyker på eit par dagar. Hjelper det ? Veit ikkje. Er fortsatt så eitrande inn i innste forbanna.
Å sjå dette innslaget med musikarar kledd i kjole og kvit, fiffepublikum som sit på dei feite sjølvgode sosialdemokratiske rumpene sine og klappar halvhjarta , like etter å ha sett innslaget av foreldrelause born kidnappa av amerikanske sektmedlemmer.
Eg kjennar nikotinsuget ta tak og sinnet hentar krefter heilt nedanfrå, frå kjellaren djupt der nede som det alltid brenn. Eg tar føling i fjæra.
Arve din jævel. Byt bort fela for ku.