fredag 26. februar 2010
Kulturkukar og sovorne karar.
kulturhus
sulukrusl
urhuskul
ulurthusk
uhrtuklus
kulturkuk
KULTURHUS DEBATT SOM PERSONUTVIKLER.
Kulturhusdebatten har betydd meir for den lokale personutviklinga enn nokon kunne ane.
Kulturhusdebatten handlar like mykje om personutvikling som å dyrke det mangfaldige kulturlivet.
Det synest no som om det er rimeleg stor vilje til å einast blant dei folkevalde om at behovet for ein kulturhusdebatt i Flekkefjord er stort.
Vi registrear at kultursjefen i Lyngdal tek til orde for at det er nok store kulturbygg i regionen.
Her freistar kultursjefen å kuppe heile kulturhusdebatten til Lyngdal, han er redd for tevling, han er redd for at debatten i Flekkefjord kan gjera Flekkefjord til den leiiande kulturhusdebattantkommunen i heil regionen.
Nei, lat oss tvihalde på debatten. Folk som til dagleg ikkje bryr seg med anna en kiloprisen på rekene og om det er kald nordatrekk på Lundsen byrjar å bli kulturhusdebattantar. I mitt stille sinn set eg navn på dei, Collet, Wergeland og Ibsen. Kulturhusdebatten får menig mann til å lyfta nasa or mottingjen, dei bles møkalukta or naseborane og byrjar å debattere, plassering og innhald, behov og kostnadar. Dei vert kulturkukar. Dei vågar og meinar. Nokre bles seg opp til mest dobbel storleik, spradar rundt og debatterar, nokre på pure f.. skulle eg meine.
Nokre pratar om posisjonar og bykamp. Andre om ubrokelege folkvalde og andre let seg irritere over redaktørar som tek side i saka.
Det vert bra når huset ein dag står der, blankpussa og fint. Men ikkje undervurder verdien av debatten. Ein god debatt er eit halvt kulturhus.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar